lørdag 29. mai 2010

Koneemnet har blitt utfordret..

Noe jeg får høre støtt og stadig, er at jeg er et ganske bra "koneemne". I det gamle kollektivet mitt, hadde vi en "koneemneliste" hengende på kjøkkenet. Hadde du noe koneaktig å si om beboerne i leiligheten, var det bare å skrive det opp. Ja, jeg kan jo bare si det slik, en del av punktene på lista omhandlet meg. Og da jeg kom på jobb, med både hjemmelaget brød og hjemmelaga knekkebrød, kom det til og med en slik kommentar fra rektor. Men over til utfordringen.. Mine venninner har tro på at jeg er et koneemne, så da jeg ble invitert i barnevelsignelse, ble jeg også spurt om jeg kunne ta med meg en snickersiskake. "Oj", tenkte jeg! "Kremt..eh..den har jeg aldri hørt om.." "Da får du en utfordring," sa venninna mi og lo.

Vel, siden barnevelsignelsen er i morgen, satte jeg i gang med bakingen i dag. Første utfordring - finne oppskriften. Jeg surfet og surfet rundt på nettet. Det var hauger av oppskrifter på snickerskake, men ikke på iskaka. Men etter endeløs leting, fant jeg endelig noe som kunne ligne på noe. Men så kom andre utfordring. Jeg hadde nemlig bare én springform (jeg ville nemlig ikke bruke langpanne og får en kjedelig firkantet kake), ikke hadde jeg kakefat heller. (Jeg får unnskylde meg med at det var haugevis av det slaget der jeg bodde før). Så da var det bare til å kle på seg og springe til senteret nede i gata.
Så hva er vel bedre enn å finne kakefat og en pakke med tre springformer i samme butikk? Check! 

Deretter fant jeg frem ingrediensene, og pløyet meg nedover oppskriften.
Her ser dere den ene marengsen, før den ble satt inn i ovnen. Da jeg var på butikken og handlet, fant jeg også ut at jeg ville ha med meg Rom 1-2-3 i handlekurven. Så mens kaka sto i ovnen, var det duket for pauseaktivitet.
Så dukket tredje, fjerde og femte utfordring opp. Kremt..eh..skulle jeg bruke bakepapir i bunnen av springformen?? Jeg trodde det var nok å smøre den. Jeg får unnskylde meg litt her også - jeg har faktisk aldri bakt slik fancy kake, der det ikke er nok å smøre formen. Så det å faktisk få kaka ut av formen var en riktig stor utfordring. Smuler, og biter strødde seg utover - hjelp!! Hadde det bare gått an å bruke superlim på en ødelagt kake..Vel..det ble behov for en real improvisasjon og reparering - så kaka fôr inn igjen i ovnen. 
Vel, etter mange timers jobbing, kom sjette utfordring: hvordan skal egentlig denne kaka se ut? Jeg har aldri sett, bakt eller smakt kaka. Ikke var det bilde på oppskriften heller. 
Vel..jeg fikk skikk på kaka til slutt, og resultatet ble brukbart. Tenk at det skulle være så mye jobb..puh! Nå står kaka i frysen og godgjør seg. Det eneste som er dumt med å bake kake, er at en ikke kan ta seg en smakebit for å sjekke resultatet. Så får jeg bare håpe at det ikke dukker opp enda flere utfordringer i morgen når vi faktisk skal spise den.

Men jeg kommer stadig tilbake til dette koneemnet. Er jeg virkelig et så bra koneemne som mange vil ha det til? Jeg følte virkelig tittelen fikk seg en knekk i dag. Men på en annen side, kan en vel si at koneemner fikser opp i saken og får et bra resultat likevel. Og det fikk jeg jo..eller? Så da er spørsmålet mitt - får jeg beholde tittelen? 

I tillegg vil jeg si tusen takk til kakesentralen (les: min mor) - en telefonlinje for hjelpeløse koneemner :)

2 kommentarer:

  1. Definitivt kåneemne. Kan kje sei någe på det.

    SvarSlett
  2. D e godt du har troen på meg brutter! :)

    SvarSlett